Jeg er så treg til å stå opp at det er en skam.. Ser for meg at ting hadde gått litt fortere om jeg hadde hatt en streng mann med spanskrør som motivasjon.. Knis.
Husk å følge meg på tumblr for flere oppdateringer!
Xx, MissBrat
Jeg har begynt å bli stressa av søndager.
I utgangspunktet er de så fine. Kafebesøk. De drøye historiene fra helgen. Pysj og rent sengetøy. Tid til å se fem episoder av Big Bang Theory. Jeg burde kose meg. Men jeg blir bare stresset.
Enda en uke har glidd forbi. Hva har jeg gjort med den? Jeg føler så mange ganger at livet mitt bare flyter avgårde mens jeg står utenfor og ser på.
Snart har jeg bursdag. Jeg gruer meg.
Snart er det på tide å bli voksen. Men jeg vil ikke. Jeg vil ikke slutte å drikke meg full og synge sanger til fremmede menn. Jeg vil ikke kjøpe stasjonsvogn og barnesete, jeg vil ha en motorsykkel! Og jeg vil ikke gi slipp på Daddy, jeg vil ikke bli for stor til å bli lagt over fanget hans. Jeg vil ikke at vi venninne skal flytte fra hverandre- til hver vår by, hver vår jobb, hver vår familie.Jeg vil ikke at mamma skal bli gammel. Jeg vil ikke at mormor skal dø. Jeg vil ikke at eksen skal få seg ny dame. Jeg vil ikke at Big Bang Theory skal slutte å gå på tv.
"Du er ung. Du trenger ikke gjøre alle voksentingene før du vil. Du har fortsatt masse tid! Ikke stress. Kos deg, ta vare på hver dag du får. Ikke ha for høye forventninger, livet skal ikke være en dans på roser. Noen ganger skal man være stresset. Noen ganger skal man ha det vondt. Da blir de fine dagene mye bedre!" Summertime wouldn't be special, if it wasn't for rain. Joy wouldn't feel so good, if it wasn't for pain.. Curtis James Jackson har faktisk noen gullkorn.. Prøver å fortelle alt dette til meg selv, men noen ganger funker det bare ikke.
Får vel bare vente til det går over. Det gjør jo det. Det går over.
Xx, MissBrat
Jeg har aldri vært så klar for å drikke to flasker vin som jeg er nå. Titter innom med oppfølger til historien min i løpet av morgendagen. Until then: God helg!
Xx, MissBrat
"Åeh, jeg kommer aldri til å klare dette her!"
Hun kylte Tønnesons beretning om den franske revolusjonen i stueveggen, og la seg over bordet med ansiktet i hendene. Så var den her igjen da. Eksamensangsten.
Hennes kjære tittet ut fra kjøkkenet, og ristet på hodet. Jeg kommer ikke til å klare dette her.. Nei, selvfølgelig ikke! Man får ikke noen A på eksamen når man flyr på byen tre ganger i uka, og bruker de resterende dagene på kaffe og sladder med venninner. Han hadde fortalt henne det ofte, men ord hadde tydeligvis ingen effekt.. Han hadde lurt på når han kom til å måtte legge henne over fanget på ordentlig, og nå var det noe som sa han at dette var den riktige dagen. Han satte den siste nyvaskede kaffekoppen inn i skapet, og så tok han en titt i den midterste skuffen på jakt etter stekespaden i tre..
Hun kikket opp da han kom gående rolig inn i stuen. Frustrasjonen lyste av den vesle jenta, og han grep instinktivt hardere om håndtaket på det lille treverktøyet sitt. Han stilte seg over henne, og bare glodde på henne.
"Hva?!"
Øynene hennes ble smale, og hun kjente trangen til å spytte han midt i ansiktet vokste seg stor og sterk. Det var jo egentlig langt fra sin plass, han hadde jo ikke gjort noe. Men så stod han der, så selvgod og irriterende og raget over henne.. Dessuten, hva faen gjorde han med den stekespaden i handa? For en tosk.
"Hva? Det er vel jeg som skal spørre deg hva som skjer her?"
Hun svarte ikke, men det varte ikke lenge før han fortsatte.
"Nå har jeg fått nok av disse utbruddene dine. Banning og brøling og bøker slengt veggimellom. Faktisk så tror jeg det er på tide at noen tar av deg de pysjbuksene der, og gir deg ris på blanke messingen."
Han snakket i en helt normal tone, sett bort fra det han nettopp hadde sagt var det ingenting som pekte frem mot det som snart kom til å skje.. Men i neste øyeblikk tok han et hardt grep om armen hennes og lempet henne opp fra stolen der hun satt.
"Hva faen driver du med?!"
Nå var det han som ikke svarte. Han bare dro henne opp på føttene, flyttet stolen bort fra bordet med foten sin, og satte seg ned. Sekundet etter lå hun med ansiktet ned i stuegulvet og rumpa over fanget hans. Det foregikk ikke uten protester, men hun måtte innse nederlaget. Hun kom seg ingen vei, lå bare i et jerngrep over knærne hans som en filledukke.
"Hva jeg driver med? Dette kommer til å høres ut som en klisjé, men jeg gjør noe noen burde ha gjort mot deg for lenge siden! Jeg gir deg ris."
Hun skrek idet det flate treredskapet traff rumpa hennes. Veivet med armene og sparket med bena. Ikke at det var så forferdelig vondt, men det var uutholdelig flaut!
"Du kan ikke gjøre dette, jeg nekter!!"
Hun kjente gråten presse på, frustrasjonen fra pensumlesingen var bare småtterier i forhold til denne følelsen..
"Kan jeg ikke? Watch me.."
Så kjente hun hånden hans fikle med bukselinningen hennes, og på en-to-tre røsket han både pysj og undertøy ned så alt ble blottet..
Det var jo ikke som om han aldri hadde sett henne naken før. Men ikke på denne måten, så sårbar! Og med direkte utsikt ned til det aller helligste.. Hun ville bare grave seg ned. Ikke at hun fikk så mye tid til å tenke på det. Snart var han i gang igjen, og smerten bygget seg opp i takt med at rumpa hennes skiftet farge fra hvit til rød. Hun som trodde hun hadde høy smerteterskel.. Det hadde jo hendt noen ganger i hennes yngre dager at hun hadde havnet i slåsskamp, og hun hadde aldri felt en tåre over å få en rett høyre i kinnbeinet. Ei heller hadde hun grått når hun hadde smelt hammeren over tommelen, eller tryna på snowboard.. Men nå lå hun her med rumpa bar, over fanget til kjæresten og gråt sine frustrerte tårer over å få noen klaps på rumpa..
Igjen prøvde hun å sparke seg løs, mens hun hulket frem trusler og stygge ord. Han var fortsatt like avbalansert, holdt henne nede mens stekespaden jobbet fra høyre til venstre og tilbake igjen.. Til slutt var det ikke annet å gjøre enn å akseptere det som skjedde.. Han merket endringen i henne, tok en liten pause mens han strøk henne over den varme huden.
"Har du noe å si til meg, vennen..?"
"Unnskyld..!" Hulket hun.
"Godt.. Er vi enige om at resten av eksamensperioden skal foregå på en litt mer sivilisert måte?"
"Jaaa..!"
"Fint. Du kan reise deg."
Hun reiste seg opp og tørket de forgråtte kinnene sine, mens hun dro opp trusene og pysjamasbuksen. Det usminkede ansiktet var rødt og det blonde håret stod til alle kanter. Blikket hennes flakket frem og tilbake, hun ante ikke hvor hun skulle se eller hvor hun skulle gjøre av seg. Han måtte nesten smile litt, veslejenta så ut som en bortkommen og forvirret hundevalp. Hun stivnet litt da han trakk henne inntil seg, men løsnet snart igjen og tok i mot en god klem.
"Jeg beklager at det der måtte skje, men du gav meg faktisk ikke noe valg." Hvisket han i øret hennes.
"Nå kan du lese en liten stund, og så skal vi sette opp en leseplan for de neste ukene. Avvik fra den, og du havner i samme situasjon igjen. Er det klart?"
I den tilstanden hun var i, kunne hun ikke gjøre annet enn å nikke bekreftende inn mot brystkassen hans. Hun hadde ikke planer om å avvike fra noen leseplan hvis det som nettopp hadde skjedd var konsekvensene, det var i alle fall helt sikkert..
Xx, MissBrat
Jeg vil bare at noen skal holde rundt meg.
Gi meg en kopp kaffe og stryke meg over håret.
Fortelle meg at det kommer til å gå bra. Dagen i dag. Morgendagen. Livet.
Det kommer til å gå bra.
Jeg trenger å høre det. Det er en sånn dag.
Xx, MissBrat
Så sitter jeg her med pensumbøker og en stor kopp te da. I grunnen er det ikke så verst å ha eksamensperiode. Sove litt lenger enn vanlig, lese i pysjen, rolige helger, løpe en runde på ettermiddagen før man er klar for en ny leseøkt. Skulle bare ønske jeg ikke var så stressa..
Må jo bare konstatere at jeg nok en gang er forferdelig nervøs for eksamen. Sa til en kompis her om dagen: "I'm always more religious in November and May.." Ber seriøst til Gud hver kveld, og bønnen går omtrent slik: Pliiiis la meg stå, bare denne gangen! Jeg lover jeg skal skjerpe meg til neste år. Jeg skal slutte å drikke og røyke og feste og ha sex med fremmede og heller lese jevnt og trutt hver dag. Kors på halsen!!
Jeg forstår jo virkelig ikke hvorfor jeg ikke har lest mer tidligere. Jeg mener, jeg synes jo faktisk pensum er interessant! Er det virkelig verdt å dra på byen tre ganger i uka i stedet for å lese, når det fører til at nervene står i helspenn fire uker i strekk, to ganger i året?
Neste år.. DA skal jeg være flink da..Lover ;-)
Noen av dere som kjenner dere igjen..?
Xx, MissBrat
Det er fredag, og hun er full. Full av øl og faen. Lucky Strike pakken stikker opp av dongerijakka og de røde conversene forflytter seg raskt bortover brosteinen.
Fin kveld. Stjerneklar, faktisk.
Opp trappa, inn døra. Nikker til vakten og han blunker med øyet tilbake. Neste stopp: baren.
"Er du her alene?"
Hun nikker. Han smiler.
Hun dukker alltid opp alene. Når klokka nærmer seg halv ett er hun ferdig med jenteprat, unnskylder seg med at hun har en avtale, og så løper hun avgårde.
Hun løper avgårde som en jævla hundevalp, og logrer som besatt når han klør henne bak øret. Det er vel det hun er for han også; et dyr.
De går noen runder, hun tester han. Lenge siden sist. Battle-sub sier han, og hun rødmer litt. Det ligger vel noe i det, og hun liker det ikke. Likevel klarer hun ikke la være. Neste gang hun strekker strikken for lang tar han tak i håret hennes. Drar det så hardt bakover at hun ikke tør å røre seg. Så drar han dongerijakka hennes litt til siden, og roper på en kompis.
"Kjenn på puppene hennes."
Kompisen hans venter litt. Hun tigger med øynene, hvisker et stille nei, men protesterer ikke høylydt. Kompisen smiler. Legger hånda si rundt det ene brystet hennes, og kjenner godt etter..
"Fine. Ekte."
Kompisen gliser. Det gjør han også. Hun smiler ikke i det hele tatt. Skammen brenner i kinnene.. Kompisen forsvinner, og plutselig er hun fri igjen. Hun står der litt keitet, gnir seg i hodebunnen og glor i gulvet.
"Ikke test meg. Du kommer ingen vei."
Hun vet det. Men hun kommer ikke til å slutte likevel.
Den evige runddansen fortsetter. Harde tak i det blonde håret. Dådyrøyne. Hendene hans som klemmer rundt kinnene hennes, sånn at de rosa leppene former en trutmunn. Klynk og stønn. Taxi hjem.
Dagen etter våkner hun av at han sjekker mobilen sin. Den har ringt flere ganger. Klokka er litt over ni, og det er stille i kollektivet. Ansiktet får et alvorlig drag over seg mens han sjekker loggen. Så drar han fingrene gjennom håret og kommer til seg selv igjen. Steinansikt. Han kysser henne i panna.
"Må stikke, søta."
Hun drar dyna over hodet. Orker ikke tenke på hva hun har gjort. Hvor han skal. Hvem som venter..
Kanskje på tide at runddansen tar slutt.
Xx, MissBrat
Jeg er så sliten om dagen. Er på på forelesning, skriver oppgave, leser og er på jobb- that's about it. Når klokka er ni på kvelden er jeg drittrøtt, og da hjernen min ikke klarer å ta i mot noe fornuftig har jeg begynt å se på Paradise Hotel før jeg legger meg, for å få tiden til å gå. (Herregud.)
Vel, på Paradise finnes det en søt frøken, nemlig hun der Camilla. Herregud for en strøken jente! Og det er jo ikke lenger noen hemmelighet at hun er litt kinky av seg.. Liker. Men ettersom hun tydeligvis har noen submissive trekk, så må jeg smile av at hun har falt for Andreas. Han er søt og sjarmerende og morsom- men han er jo en guttunge! Haha. Det virker ikke som om han kan ta være dominant om han så får betalt for det!
Jeg måtte altså le litt av det der, men så slo det meg: det der er jo the story of my life. Når jeg er singel har jeg digg sex med menn som heller over på den dominante siden.. Og så går jeg plutselig hen og forelsker meg i en snill gullunge. Det har skjedd igjen og igjen siden jeg begynte å eksprimentere med sex i begynnelsen av tenårene- og fram til mitt siste lange forhold. Nå tør jeg jo ikke date lenger, og jeg tror jeg utstråler "ikke snakk til meg a"- på byen. (Ikke at det hjelper, gutta liker visst det der hard to get-greiene.) Det er fordi jeg er livredd for å ende opp med en pusekatt igjen. En som er snill og søt og grei og morsom og politisk korrekt. En som liker å ha sex to ganger i måneden i misjonæren. Med lyset av. Under dyna. SPAR MEG!
Det er tydeligvis ikke bare jeg som har det slik, venninner forteller om akkurat samme greia. Hva er det for noe? Blir vi virkelig så tiltrukket av disse snille guttene? Igjen og igjen ser vi jo at det ikke funker. Nå skal jeg ikke ha noe forhold de neste 140 årene, men OM jeg skulle gå inn i et nytt forhold så skulle han i alle fall vært noe annet enn en pusekatt. Det måtte vært med en som tør å ta for seg. Både seksuelt og ellers. En som tør å ta en diskusjon, og som tør å ta tak i meg når jeg fucker opp. En som har samme seksuelle lyst som meg, og ikke en som dytter meg bort når jeg går ned på kne for å gi han en BJ. Dessuten må han i alle fall ikke se ut som om han har falt ned fra månen når jeg forteller at jeg har lyst til å bruke håndhjern i senga.. Sånn som Paradise-Andreas, hahaha!
Men jeg er ikke på jakt, altså. Just FYI.
Xx, MissBrat
Når du helt random forteller barndomsvenninnene dine at "Forresten, jeg liker jenter også..", og det ikke er kleint i det hele tatt.. Det er ganske digg! Da vet du at du har venninner for livet. Har altså besøk, så jeg blir litt fraværende i helgen. Skal kose meg med mimring, latter, vin og sang sammen med jentene mine.
Jeg har egentlig ikke noe behov for å flashe at jeg er bifil i det hele tatt. Selv bryr jeg meg ikke om en person er homo, herero, bi, trans, submissiv, dominant, switch.. Men når man først snakker om legning er det jo greit å kunne si hvilke merkelapper man har, uten å bli sett rart på.
Kan dere snakke om sånt med vennene deres? Unner alle en så åpen vennekrets som min.. ;-)
Xx, MissBrat
Satt i byen i kveld, under varmelampene. Venner, flauser, sigaretter (litt for mange) og en enslig repareringspils.Den repareringspilsen og de sigarettene var et jævlig dårlig påfunn. Jeg var fortsatt uggen etter helga, og etter en forferdelig busstur på ti minutter måtte jeg bare løpe inn på badet og stikke fingrene i halsen.
Sjarmerende.
Prøvde å klage til Daddy. Kom ikke særlig langt med det.
"Jeg er dårlig!" - sa jeg.
"Selvforskyldt!" - sa han.
"Herregud, synes du ikke synd på meg? Du skulle ha sett meg her jeg ligger..!" - sa jeg.
"Hadde jeg sett deg nå frøken, så hadde du fått ris. På rumpa. Over fanget." sa han.
Da sa jeg ikke stort mer. Rødmet bare litt og konsentrerte meg om å ikke kaste opp igjen.
Makan.
Xx, MissBrat
